Thanksgiving del 2

Etter Graceland kjørte vi inn til Memhpis sentrum. Selve byen Memphis er Blusens svar på Nashville. Noe vi hørte i det vi gikk ut av bilen, med live blues musikk fra parken. På vei inn så vi at ikke alt i USA er vakkert og flo. Det er mye fattige i dette område noe som viste seg på vei inn fra graceland til byen.
Selve byen var mye finere en hva jeg hadde trodd. Selv om det ikke var like mye musikk her som i Nashville, men vi var der tross alt på en søndags kveld så det er kanskje noe av årsaken. Spiste en lokal rett tamalis eller noe sånt, det smakte egentlig ikke så veldig mye, men chillien var tilgjenjeld helt konge! Jeg skulle gjerne vært i Memphis litt til men vi måtte videre, vi kjørte først vidre øst over Missisippi River inn i Arkansas, bare sånn at vi kunne si at vi hadde vært der før vi snudde sør-øst mot Alabama. Vi hadde selvfølgelig Sweet Home Alabama på full guffe over grensen.

Mandagen hadde vi satt av til å utforske denne staten som er hjerte av sørstatene (anbefaler å se Top Gears roadtrip gjennom denne delstaten for å få inntrykk om hva det dreier seg om) Første stoppested var hovedstaden Birmingham, en fin men ganske søvnig by, så etter å ha traska rundt og spist lunch så reiste vi videre østover. Noen hadde hørt at verdens største stol skulle befinne seg rett ved interstaten så vi svingte av. Vi var så vidt inn om Talladega som er en stor NASCAR bane(der bilene bare går rundt og rundt). Stadion var ganske enorm selv om vi bare så den på avstand. Over alt var det store gressletter for å parkere RV'ene (campingvognene) på. V
i snudde bilen nordover på let etter stolen før vi fikk vite at vi måtte kjøre sørover. Etter ca to timer med leting fant vi stolen på en parkeingsplass in the middle of nowhere. Ikke akkurat en stor atraksjon, jeg ville tro at verdens størte spark på Trysil har mer verdi som turist magnet en stolen...
Etter denne bomturen vendte vi mot øst igjen mot Atlanta, på veien passerte vi verdens største fersken, men vi så den for sent til at vi kunne ta bilde...
Atlanta var siste stoppested på roadtripen. Vi var innom World of Coca-Cola som er obligatorisk for den byen. Det er egentlig ganske vilt å betale for å se på reklame for brus. Men det er faktisk ganske intresant. De har og et stort Akvarium rett ved siden men vi valgte ikke å gå dit. Tempraturen var rundt 25 grader så for min del så var det nok å bare gå rundt ute å se på byen. Vi fant egentlig ut at Atlanta ikke har så mye å by på så sant en ikke har lyst til å bruke masse penger. Vi kjørte derfor til den lokale Mallen. På veien dit ble vi sittende i rushtraffikken så det tok oss ca 2 timer å komme oss dit.
Når alle hadde shoppet fra seg kjørte vi inn til sentrum igjen og spiste middag i et strøk som hette Buckhead(var tendenser til feil uttalese et par ganger) Det er her de fleste resturangene holder til, det anbefales hvis noen er i strøket.
Klokken 11 vendte vi oss mot nord og kjørte gjennom natten tilbake til Blacksburg, hvor vi var framme klokken 6 neste morgen. Oppsumert var det en konge tur, høydepunktet var nok starten med Nashville. Tilslutt et bilde av bilen.

Thanksgiving del 1

Her på Virginia Tech er vi så heldige at vi fikk en hel uke fri ved Thanksgiving. Dette var noe som selvfølgelig betydde mulighet for roadtrip! Tyskerne fyllte opp en bil og reiste sørover til Miami, for å få litt sol. Finnene reiste til Las Vegas for å bruke opp pengene sine. Så vi var fem stykker (Christoffer (de), Matt (aus), Taya (aus), Vicki (uk) og meg selv (nor)) igjen som bestemte oss for å utforske sør statene. Vi reiste tidlig fredag morgen med kursen mot Tennessee. Første stoppested var Knoxville. Etter å ha gått litt rundt, og spist lunch i byen så hoppet vi i bilen og kjørte videre. Første mål for turen var Nashville. Byen er country musikkens hovedstad. Vi kom fram og reiste rett til Hard Rock Cafe og spiste middag for så å traske rundt på Broadway. Vi hadde egentlig bare tenkt å være en natt i Nashville men vi skjønte fort at vi ble nødt til å ta en eksta for å utforske byen.

Dagen etter begynte på Grand Old Opry, hvis nashville er countryens hovedstad så er Grand Old fødeplassen. Det begynte med en radiokanal og senere et show som førte til den populariteten som contry har her borte i dag. Vi reiste videre til Country Music Hall of Fame. Når du ser alle de gull og platina platene så skjønner en hvor stort country er her borte.

Når kvelden nærmet seg så reiste ut for å se mer av nattelivet i byen. Alle barene har live musikk med håpfulle (unge og gammle) som prøver å bli oppdaget av plateselskapene. Vi endte tilslutt opp på en kareoke bar hvor alle sang med og folk som danset oppe på bardisken. At country kan være så morro er det mange som vil ha problemer med å skjønne, før de har oppleved det. Vi ble forøverig kjent med en amerikaner som jobbet i forsvaret. Han hadde vært tre ganger i Irak og nå skulle han u til Afganistan i 15 mnd. Det er i disse områdene at de fleste soldatene kommer fra.

Neste dag våknet vi opp passe hesse etter all syningen og vendte snuten videre vestover mot Memphis, kjent som hjemmet til Elvis og Bluesens motstykke til Nashville.

Første stoppested var Graceland. Sist jeg var her var jeg godt under halvparten så lang som jeg er nå, så ting var blitt litt mindre i løpet av de 20 årene siden sist. Men huset står som det gjorde da Elvis døde. Huset er kanskje ikke så stort men det inne holder det som trengs. Kjelleren med underholdningsrom/spillerom er en hvers drøm. Fly med gullbelagte sikkerhetseler er heller ikke å forakte. Vi fant for øverig ut på vei dit at Matt ikke viste hvem Elvis var noe som fikk oss nesten til å hive han ut av bilen, hvordan det er mulig vet ikke jeg. Men utdanningen til Australiere kan ikke være stort...

Wilmington, NC

For to uker siden reiste vi fem stykker(to ganger Tyskland, Austrialia, Frankrike og meg selv) til Wilmington, North Carolina. Grunnen til at vi reiste hit av alle plasser var at TV serien Dawsons Creek, One Tree hill og mange andre serier og filmer er spilt inn der. Fleste parten må vel kunne sies å være chickflicks. Men en tur er alltid en god ting.
Vi kjørte ned på fredag som tok oss ca 6 og en halv time. På lørdag delte vi oss jentene gikk å traska rundt i sentrum, Immanuell og meg gikk ombord på USS North Carolina som er et stort slagskip fra andre verdens krig.
Byen blir ofte kalt Hollywood east pga av alle filmene som er spilt inn her. Vi tok en tour av studioene som var for det meste sett til serien One tree hill, så for de som følger med på serien så kan jeg si at jeg vet hva som skjer i neste sesong!
Vi reiste ned til sentrum igjen på kvelden for å se om vi kunne se noen kjendiser, vist nok skal John Travolta opp holde seg her ofte. Men desverre var det ingen kjendiser i sikte.

På søndagen var det stranden som lokket. Været var rundt 15 grader men med vinden så fristet det ikke så mye å hoppe ut i. Alle husene ute ved kysten er bygget på stylter for at ikke de skal bli oversvømt, siden de alle er bygget på sand banker.
Før vi vendte snuten hjemover gikk to av oss på skytebannen. Immanuell hadde aldri skutt før men enn kan ikke bo et halvt år i sør statene uten å prøve å skyte. Alt det tok for å låne et våpen var et ID og litt penger så vips var vi klar for skyting. Vi tok det litt rolig med en pistol, men automat våpen av alle kaliber var det og fullt mulig å prøve ut. Så etter å ha fått ut litt agresjon var det på tide å hoppe i bilen tilbake til Blacksburg.
Vi hadde litt ekstra tid og bestemte oss for å kjøre gjennom Raliegh en by som vist nok skal være like stor som Oslo, men etter en kjøretur fant vi ut at det ikke var en eneste butikk i sentrum (i alle fall ikke som vi kunne se). Forklaringen fant vi på kjøpesenteret som var smekk fullt med folk. Så jeg har kommet til den konklusjon at om du ikke har hørt om byen før så er det som regel en grunn til det.
Dette bilde må kunne sies å kunne være fra en hvilket som helst dårlig "reis språkkurs/utveksling å få venner fra resten av verden brosjyre". Men Det viser seg at det er faktiskt dette utenlanske studenter gjør når de henger sammen... Neste post på progammet er Thanksgivingbreak, en hel uke med fart og morro så dere får vente i spenning...

I'm alive!

Forrige lørdag reiste vi fire (2x Australia, England og Norge) stykker ned til North Carolina for å hoppe i fallskjerm. Vi reiste på lørdags morran og kjørte ca en og en halv time sørover. Når vi kom fram så var "Flyplassen" på størelse med en garasje og rullebane av gress. Det første vi måtte gjøre var å fylle ut fire sider som egentlig bare gjenntok at hvis noe går galt så har du ikke lov til å saksøke oss, det er utrolig hvor mange forskjellige måter du kan skrive det samme på. Nervene var forsatt i kontroll.
Vi fikk en rask innføring i hva som skulle skje. I og med at det var tandemhopp så trengte vi ikke å gjøre så mye, instruktøren har forhåpentligvis kontroll. Så var det på med jumpsuiten, jeg fikk en vakker grønn en.

Flyet hadde bare plass til seks stykker så det ble bare Taya og meg som ble med opp første turen. Nervøsiteten var forsatt ikke kommet. På 4000 fot skulle en annen hopper ut. Døren til flyet åpner og han forsvinner ut. Når vi begynner å nærme oss 10000 fot så gjør vi oss klare. Seler sammen og øver på utgangen. Taya er førstemann ut. Jeg står rett bak. Når jeg ser at vi begynner å nærme oss døra så begynner jeg å kjenne det. Det føles ikke naturlig å stege ut av et fly midt i lufta! 1-2-3 og vi hopper/snubler ut. Overraskende nok så er det å falle i 200 km i timen en konge følelse! Etter 32 sekunder i fritt fall åpner skjermen seg. Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå så fort!! Jeg føler nesten at jeg må hoppe i alle fall en gang til for å virkelig oppleve det.
Turen ned i fallskjermen tok ca fem min. Nok av tid til å nytte utsikten. Det var skyfri himmel så det var mulig å til horisonten mot sørøst og nordover så var det fjellene i Appalachene.
I forhold til strikkhopping så ville jeg si at det gir mer kick og addrenalin, fordi når du hopper i fallskjerm så enn så høyt oppe at du ikke får noe ground rush. Men følelsen av å kjenne vinden og å suse mot baken kan ikke beskrives. For det som vil prøve så har jeg bare en ting å si, GJØR DET!!!!


Ellers så skal det nevnes at det begynner å bli kaldt her og nå. Tempraturen ligger på dunrt 10 grader midt på dagen (selv om vi forsatt får dager med ca 20), med frost om morgenen. Det er ikke rart at amerikanerene klager på at det er kaldt, de går forsatt rundt i shorts!

Halloween

Halloween er som de fleste vet litt større her borte en det er hjemme. Det startet forsåvidt i helga før med Rocky Horror picture show, som må kunne sies å være en meget spesiell film. Ellers så går forsavidt ut på det samme som hjemme, kle seg ut og ha det morro (jeg ble fortalt at vi var litt for gamle til å gå trick or treat :(. Jeg hadde for dagen kled meg ut som viking(se bilde). På skjoldet hadde jeg skrevet litt runer (hva står det der?), når folk spurte hva som sto der så sa jeg at det var slik vi skrev i Norge. Noe de fleste tok for god fisk. Et klasisk spørsmål er "What language do you speak in Norway?" Det siste bilde er etter min mening det beste kostyme.

Virgina Tech vs Boston College

Torsdags kveld var det kvelds kamp på Lane Stadium. Stadion var fullstappa med 66000 tilskuere. Boston College ligger på andre plass på tabellen og VT "hokies" (som laget heter) ligger på åttende. Alt lå til rette for en kjempe kamp.
Det har ikke vært mange dager så lenge jeg har vært her bort som det har regnet men på Tordag var det være enn en høst dag i Trondheim Det hølja ned i bøter og spann og med en stadion uten tak så ble det en vått afære. Men ingen ting kunne stoppe tilskuerene.

Kampen var svært jevnt. Hokies fikk første touchdown i andre kvarter og med et field goal litt senere var de i ledelsen 10-0.
Dette holdt seg og helt til det var fire minuter igjen av kampen så hadde vi full kontroll. Men så sovnet forsvaret helt totalt og lot Boston inn og de fikk en touchdown. Stadion ble helt stille. det var nå 10-7. Får de flere poeng nå så vinner de eller så blir det ekstra omganger. Publikum jobbet maks for å støtte laget, konstant lyd for å forstyrre motspillerene.
Boston forsetter å presse og tar yard for yard. Med 11 sekunder igjen på klokken (etter 59 minutter og 49 sekunder spill) får de en touchdown til og vinner kampen 10-14. En kamp som vi trodde vi hadde taket på forandret seg helt i løpet av 4 minutter. Med kamper som denne så har jeg nå forstått hvorfor amerikanerne digger Amerikansk fotball.

Det må og nevnes at de er mye mer høflige. Når en motstander er nede så er det ingen som synger porcelen men de klapper når han reiser seg, og de er mye mer kritiske til eget lag. Quarter backen for mye pess når han ikke gjør det han skal. Mye mer en hva en fotballspiller gjør hjemme når han gjør en tabbe.

Men alt i alt en konge kamp med ikke fullt så konge resultat. Den som får muligheten til å oppleve en sånn kamp må absoultt gjøre det.

Rural USA

I steden for å utforske stor byene og andre hippe plasser har turen denne helga gått til de indre bygder i området her. På lørdag gikk turen til Floyd, Va. Vi kjørte et stykke på Blue Ridge Parkway som er en turvei som går langs mye av Appallacian Mountains. Utsikten var upåklagelig, med muligheten til å se inn i North Carolina. Vi ble anbefalt av noen innfødte å besøke en resturant i byen.

De som mener at amerikanere ikke kan lage mat tar skamelig feil!! En ekte "famly style" middag med det som hører til, selvfølgelig All you can eat. Noe som vi og gjorde til gangs.
I dag gikk turen til West Virginia. For å være helt ærlig så var det ikke så mye å skryte av. Annet en at det er virklig rart å se byer uten mennesker. Veien der er likevel bedre enn de fleste i Norge. Kanskje ikke så rart når det uten for hvert hus står minst 4 biler (ikke alle som er kjørbare). Det virker ikke som våpen heller er mangel vare (se bildet). En ting som må nevnes er fargen på trærne nå som høsten har kommet for fullt er det virklig et fargerikt landskap.



Eller så er det på torsdag kveldskamp mot Boston College. Dette skal vist nok være den største kampen i sesongen. Jeg har værdt så heldig å vinne en bilett i lotteriet så det blir en stor fest. På svarte børsen går bilettene for opp mot 200 dollar!! Det er umulig å beskrive hvor stor fotballen interessen er her. Men det er folk som har leiligheter i byen som de benytter bare for kamp helgene (ca 8 helger i året).

Skiltene er på bilen er forøverig "Reddal", så gratulerer til Audun gevinsten!!

Washington DC

I helga var det igjen tid for en liten roadtrip. Denne gangen til Washington DC. Vi reiste på fredagen etter skolen, noe som viste seg å ikke være så smart i og med at det var det alle andre og hadde tenkt. Så vi brukte ca 6 timer på en tur som var beregnet til 4. Vi bodde i huset til en amerikaner(dvs foreldrene hans), så vi var en amerikaner og fem fra resten av verden. Så det er ikke tvil om at de er gjestfrie her borte!!


Vi sto opp tidlig lørdag for å reise ned til byen, første stoppe sted var et kjøpesenter for å ta metroen. Her fikk en av jentene prøve en klokke til 50000 dollar, men selv med dagen kurser var litt i det meste laget. Ellers så brukte vi dagen til å se det som må sees når en er i DC. Nå hadde jeg vært der før så jeg hadde sett mye av det før. Men vi var innom Natural Historic Museum og så på Hope Diamond som var ganske fin. I tilegg hadde de masse steiner fra Froland (ikke fullt så fine), Tvedestrand og andre plasser langs kysten der (ingen fra Grimstad). Alle fant steiner fra sitt land bortsett fra karen fra New Zealand. Etter å ha vandret rundt hele byen i solsteika (noen grader over 30 i skyggen) var vi alle rimelig slitne så vi reiste vi for å se VA tech spille fotball hos en kamerat av han vi bodde hos.



Søndag besøkte vi først Holocast museumet. Det er et vedlig bra museum, som et dokument på det som skjedde. New Zealand fant et flagg som viste at også hans land hadde bidrat med med noe. Vi reiste så til Air and Space Museum. Her hadde de utstilt noe fra historie museet(bla. skoene fra trollmannen fra OZ og R2D2) som er under oppussing sammen med flyene så noe for en hver smak. Dagen gikk fort så vi rakk bare en kjøretur gjennom Gorgetown før det var på tide å peke nesen tilbake til Blacksburg. Så det må nok bli i alle fall en tur til for å se alt som byen har å by på.

Det var og første bilturen med den "nye" bilen. Nå har skiltene og kommet så nå kan dere gjette hva som står på de!

Oppsumering

Nå har jeg endelig fått meg et kamera så jeg kan få tatt litt bilder av det som foregår her borte. Men først for å ta en oppsumering fra hva som ha skjedd siden sist og noen bilder som jeg har lånt av andre. Turen til Virgina Beach var knall. På lørdagen lå vi på stranda hele dagen med Blue Angels flygende over hodene våre(jeg fant ne. Prøvde litt surfing men det var ikke noe særlig bølger å snakke opp så ga opp det etter noen forsøk. Vannet var en ca 25 grader og lufta 30. På vei hjem var vi innom Williamsburg som er en by som er bevart som den var for 200 år siden med folk kledd ut og liv i butikkene. Etter en time der gikk vi lei og reiste på shopping på outletmallen som ligger like ved, faktisk rett ved der IC bodde for et år.

I det siste har det vært mye skole, midt semestere på løpene bånd. Det jeg har rukket er å gå på fotballkamp. Vi knuste motstanderen 44-3. Kamptiden er 60 min, men like vel tar det over 3 timer å se en kamp pga av alle pausene, så det blei litt i det lengste laget. Men jeg satser på å få biletter til en av de virklige store kampene i oktober hvor det er litt mer gjevnt mellom lagene. Før kampene er det en eneste stor fest på alle parkeringsplassene på skolen, så kalt Tailgating. Folk kommer med pickupene sine å slår ned enden på den å bruker den til å sitte på. Dette er den enste tiden det er lov til å drikke offentlig, noe politiet ellers slår hardt ned på. Folk kommer kl 8 om morgene og rigger seg til med øl og grill og blir der til kampen starter tolv. En ekte amerikansk opplevelse!!

Forrige fredag så jeg de første nordmenn på to månder i form av Turboneger. Jeg og to finner (som faktisk heter Annti og Pekka) reiste til North Carolina (det dype sør) for å se på. Som det kanskje vises av bildene så var konsert lokalet mer som et skur. Den ble etter hvert fylt med folk, blant annet mye så kalte rednecks. Det var en konge konsert jeg prøvde å få bandet's oppmerksomthet ved å rope Heia Norge, men jeg gav tilslutt opp når stemmen begynte å svikte.

Til helgen er vi en gjeng som skal på tur til Washington DC så nå som jeg har fått meg kamera så blir det forhåpentligvis litt flere bilder!