fredag 30. november 2007

Thanksgiving del 1



Her på Virginia Tech er vi så heldige at vi fikk en hel uke fri ved Thanksgiving. Dette var noe som selvfølgelig betydde mulighet for roadtrip! Tyskerne fyllte opp en bil og reiste sørover til Miami, for å få litt sol. Finnene reiste til Las Vegas for å bruke opp pengene sine. Så vi var fem stykker (Christoffer (de), Matt (aus), Taya (aus), Vicki (uk) og meg selv (nor)) igjen som bestemte oss for å utforske sør statene. Vi reiste tidlig fredag morgen med kursen mot Tennessee. Første stoppested var Knoxville. Etter å ha gått litt rundt, og spist lunch i byen så hoppet vi i bilen og kjørte videre. Første mål for turen var Nashville. Byen er country musikkens hovedstad. Vi kom fram og reiste rett til Hard Rock Cafe og spiste middag for så å traske rundt på Broadway. Vi hadde egentlig bare tenkt å være en natt i Nashville men vi skjønte fort at vi ble nødt til å ta en eksta for å utforske byen.

Dagen etter begynte på Grand Old Opry, hvis nashville er countryens hovedstad så er Grand Old fødeplassen. Det begynte med en radiokanal og senere et show som førte til den populariteten som contry har her borte i dag. Vi reiste videre til Country Music Hall of Fame. Når du ser alle de gull og platina platene så skjønner en hvor stort country er her borte.

Når kvelden nærmet seg så reiste ut for å se mer av nattelivet i byen. Alle barene har live musikk med håpfulle (unge og gammle) som prøver å bli oppdaget av plateselskapene. Vi endte tilslutt opp på en kareoke bar hvor alle sang med og folk som danset oppe på bardisken. At country kan være så morro er det mange som vil ha problemer med å skjønne, før de har oppleved det. Vi ble forøverig kjent med en amerikaner som jobbet i forsvaret. Han hadde vært tre ganger i Irak og nå skulle han u til Afganistan i 15 mnd. Det er i disse områdene at de fleste soldatene kommer fra.

Neste dag våknet vi opp passe hesse etter all syningen og vendte snuten videre vestover mot Memphis, kjent som hjemmet til Elvis og Bluesens motstykke til Nashville.

Første stoppested var Graceland. Sist jeg var her var jeg godt under halvparten så lang som jeg er nå, så ting var blitt litt mindre i løpet av de 20 årene siden sist. Men huset står som det gjorde da Elvis døde. Huset er kanskje ikke så stort men det inne holder det som trengs. Kjelleren med underholdningsrom/spillerom er en hvers drøm. Fly med gullbelagte sikkerhetseler er heller ikke å forakte. Vi fant for øverig ut på vei dit at Matt ikke viste hvem Elvis var noe som fikk oss nesten til å hive han ut av bilen, hvordan det er mulig vet ikke jeg. Men utdanningen til Australiere kan ikke være stort...

2 kommentarer:

Anonym sa...

En mann som ikke vet hvem Elvis er, er rett og slett ikke til å stole på! Hils og si det fra meg!

Må få kommet meg til Graceland en gang i fremtiden, litt småmisunnelig her...

Anonym sa...

Dude!!

Blir i Grimstad til 7.jan!

Wooo