Bill Clinton in town

As probably everyone know it's election year in the US. The 44th president is going to be elected. On saturday I was sitting on my computer and suddenly saw that Bill Clinton was coming to town. We got to War Memorial at about one hour before the doors open and the line was already long. When we finaly got in it was just like in the movies. The rock music was playing from the speakers, press and police every where. After an nother half an hour waiting a white haired man finally came up on the stage. People pay $1500 dollars to see him speak, but today he is just speaking on behalf of his wife. He spoke for about 45 minutes, covering for the most of it domestic politics. There wasn't any new changes in the message he was getting thru. When he was done speaking it was time to meet the people. It was more like rock cocert than a political meeting, but still very interesting. It's not everyday you get to see the former president and shake his hand!

New York, New York

After three weeks in Norway is was about time to head out west. Got to DC and was met by 20 degrees Celsius. First leg of the trip was up to Baltimore to pick up my sister and her friend at the airport. The plan was to drive to NY but after a while we found out that we would get there late so we decided to make a stop at Philadelphia. So after driving around for some time we finally found a place to sleep.
The next day we got up early and headed to downtown Philli. It is city that is very important in early American history. The main attraction is Independence Hall where both the Declaration of Independence and the American Constitution was signed. It was also at one point the largest public building in North America (times has changed!). The city itself was a lot more alive than I thought it would be.
We finally drove on towards New York City. We were going to stay at a friend of mines place in Brooklyn. I thought it would be hard to find but it turned out to be very easy. In the evening Vicki came from London to JFK and used over two hours to get thru immigration!
The next day we tried to get up early and head on out to Manhattan. We managed to get there about 12 o'clock so we weren't very effective. The first day was massive sightseeing. World Trade Center site, Wall Street, Grand Central Station. We got a tour of the UN building which was very interesting. The whole room of the Security Council is a gift from Norway (however it looked kind of run down so it's about time that we fix it up again.) After dark we went to Times Square. I think that is the place that I found most fascinating about New York, all those people and signs. There were so many impressions in one place I could literary just stand there for hours and look at it all.
The next day went to some of the upper part of NY such as Central park, Broadway Macy’s (which was kind of disappointing). In the evening it was time for The Lion King (can't go to NY without a Broadway show), I was amazed by the costumes and how they got it all to work.
The next day we managed to get up early and went to see the Statue of Liberty (we also found out that most of the copper is from Karmoey) and Elis Island. And the night was spent in Brooklyn.
Saturday we had Erik show us around Brooklyn and getting the local tour. We went to the Norwegian store, where they even had Groennsaape (I guess so your house can smell Norwegian) everything to insane prices. There used to be a big area in Brooklyn where you could survive with just Norwegian, the so called Lapskaus Boulevard.
After spending five days in NY I just want to go back. This city has so much to offer that it is impossible to see it all in one go.
And a big thanks to Helen for letting us stay in her apartment and Erik for showing us around!!

Bilder kommer!!!

Christmas vacation

To make it possible for all the people that left VT for good to read this blog I'm going to write it in English. I'm assumeing that all you Norwegians are capable of reading it if not it's about time you learn it.

After a awsome semester at VT i headed back to the north. On my way back I had a quick stop i Vienna. I managed to do both sightseeing and shoping in about two hours.
The first week nothing happened, so coming home was relaxing. The weather was nice and cold. Which made it possible to go out on the lake and have som fun. Christmas really started as we went out to the woods to find a nice Christmas tree. After a an hour or so walking around we found one that we were happy with.
After that things started to roll. People came home for vacation and time flew. New years was a lot of fun with a lot of old friends. On the first of January we went up to the mountains to go skiing and relaxing. There was a little bit of skiing and alot of relaxing. One the way home we drove into a snow storm. Which gave about 60 (2 feet) cm in the inland, and a little less on the coast.

Thanksgiving del 2

Etter Graceland kjørte vi inn til Memhpis sentrum. Selve byen Memphis er Blusens svar på Nashville. Noe vi hørte i det vi gikk ut av bilen, med live blues musikk fra parken. På vei inn så vi at ikke alt i USA er vakkert og flo. Det er mye fattige i dette område noe som viste seg på vei inn fra graceland til byen.
Selve byen var mye finere en hva jeg hadde trodd. Selv om det ikke var like mye musikk her som i Nashville, men vi var der tross alt på en søndags kveld så det er kanskje noe av årsaken. Spiste en lokal rett tamalis eller noe sånt, det smakte egentlig ikke så veldig mye, men chillien var tilgjenjeld helt konge! Jeg skulle gjerne vært i Memphis litt til men vi måtte videre, vi kjørte først vidre øst over Missisippi River inn i Arkansas, bare sånn at vi kunne si at vi hadde vært der før vi snudde sør-øst mot Alabama. Vi hadde selvfølgelig Sweet Home Alabama på full guffe over grensen.

Mandagen hadde vi satt av til å utforske denne staten som er hjerte av sørstatene (anbefaler å se Top Gears roadtrip gjennom denne delstaten for å få inntrykk om hva det dreier seg om) Første stoppested var hovedstaden Birmingham, en fin men ganske søvnig by, så etter å ha traska rundt og spist lunch så reiste vi videre østover. Noen hadde hørt at verdens største stol skulle befinne seg rett ved interstaten så vi svingte av. Vi var så vidt inn om Talladega som er en stor NASCAR bane(der bilene bare går rundt og rundt). Stadion var ganske enorm selv om vi bare så den på avstand. Over alt var det store gressletter for å parkere RV'ene (campingvognene) på. V
i snudde bilen nordover på let etter stolen før vi fikk vite at vi måtte kjøre sørover. Etter ca to timer med leting fant vi stolen på en parkeingsplass in the middle of nowhere. Ikke akkurat en stor atraksjon, jeg ville tro at verdens størte spark på Trysil har mer verdi som turist magnet en stolen...
Etter denne bomturen vendte vi mot øst igjen mot Atlanta, på veien passerte vi verdens største fersken, men vi så den for sent til at vi kunne ta bilde...
Atlanta var siste stoppested på roadtripen. Vi var innom World of Coca-Cola som er obligatorisk for den byen. Det er egentlig ganske vilt å betale for å se på reklame for brus. Men det er faktisk ganske intresant. De har og et stort Akvarium rett ved siden men vi valgte ikke å gå dit. Tempraturen var rundt 25 grader så for min del så var det nok å bare gå rundt ute å se på byen. Vi fant egentlig ut at Atlanta ikke har så mye å by på så sant en ikke har lyst til å bruke masse penger. Vi kjørte derfor til den lokale Mallen. På veien dit ble vi sittende i rushtraffikken så det tok oss ca 2 timer å komme oss dit.
Når alle hadde shoppet fra seg kjørte vi inn til sentrum igjen og spiste middag i et strøk som hette Buckhead(var tendenser til feil uttalese et par ganger) Det er her de fleste resturangene holder til, det anbefales hvis noen er i strøket.
Klokken 11 vendte vi oss mot nord og kjørte gjennom natten tilbake til Blacksburg, hvor vi var framme klokken 6 neste morgen. Oppsumert var det en konge tur, høydepunktet var nok starten med Nashville. Tilslutt et bilde av bilen.

Thanksgiving del 1

Her på Virginia Tech er vi så heldige at vi fikk en hel uke fri ved Thanksgiving. Dette var noe som selvfølgelig betydde mulighet for roadtrip! Tyskerne fyllte opp en bil og reiste sørover til Miami, for å få litt sol. Finnene reiste til Las Vegas for å bruke opp pengene sine. Så vi var fem stykker (Christoffer (de), Matt (aus), Taya (aus), Vicki (uk) og meg selv (nor)) igjen som bestemte oss for å utforske sør statene. Vi reiste tidlig fredag morgen med kursen mot Tennessee. Første stoppested var Knoxville. Etter å ha gått litt rundt, og spist lunch i byen så hoppet vi i bilen og kjørte videre. Første mål for turen var Nashville. Byen er country musikkens hovedstad. Vi kom fram og reiste rett til Hard Rock Cafe og spiste middag for så å traske rundt på Broadway. Vi hadde egentlig bare tenkt å være en natt i Nashville men vi skjønte fort at vi ble nødt til å ta en eksta for å utforske byen.

Dagen etter begynte på Grand Old Opry, hvis nashville er countryens hovedstad så er Grand Old fødeplassen. Det begynte med en radiokanal og senere et show som førte til den populariteten som contry har her borte i dag. Vi reiste videre til Country Music Hall of Fame. Når du ser alle de gull og platina platene så skjønner en hvor stort country er her borte.

Når kvelden nærmet seg så reiste ut for å se mer av nattelivet i byen. Alle barene har live musikk med håpfulle (unge og gammle) som prøver å bli oppdaget av plateselskapene. Vi endte tilslutt opp på en kareoke bar hvor alle sang med og folk som danset oppe på bardisken. At country kan være så morro er det mange som vil ha problemer med å skjønne, før de har oppleved det. Vi ble forøverig kjent med en amerikaner som jobbet i forsvaret. Han hadde vært tre ganger i Irak og nå skulle han u til Afganistan i 15 mnd. Det er i disse områdene at de fleste soldatene kommer fra.

Neste dag våknet vi opp passe hesse etter all syningen og vendte snuten videre vestover mot Memphis, kjent som hjemmet til Elvis og Bluesens motstykke til Nashville.

Første stoppested var Graceland. Sist jeg var her var jeg godt under halvparten så lang som jeg er nå, så ting var blitt litt mindre i løpet av de 20 årene siden sist. Men huset står som det gjorde da Elvis døde. Huset er kanskje ikke så stort men det inne holder det som trengs. Kjelleren med underholdningsrom/spillerom er en hvers drøm. Fly med gullbelagte sikkerhetseler er heller ikke å forakte. Vi fant for øverig ut på vei dit at Matt ikke viste hvem Elvis var noe som fikk oss nesten til å hive han ut av bilen, hvordan det er mulig vet ikke jeg. Men utdanningen til Australiere kan ikke være stort...

Wilmington, NC

For to uker siden reiste vi fem stykker(to ganger Tyskland, Austrialia, Frankrike og meg selv) til Wilmington, North Carolina. Grunnen til at vi reiste hit av alle plasser var at TV serien Dawsons Creek, One Tree hill og mange andre serier og filmer er spilt inn der. Fleste parten må vel kunne sies å være chickflicks. Men en tur er alltid en god ting.
Vi kjørte ned på fredag som tok oss ca 6 og en halv time. På lørdag delte vi oss jentene gikk å traska rundt i sentrum, Immanuell og meg gikk ombord på USS North Carolina som er et stort slagskip fra andre verdens krig.
Byen blir ofte kalt Hollywood east pga av alle filmene som er spilt inn her. Vi tok en tour av studioene som var for det meste sett til serien One tree hill, så for de som følger med på serien så kan jeg si at jeg vet hva som skjer i neste sesong!
Vi reiste ned til sentrum igjen på kvelden for å se om vi kunne se noen kjendiser, vist nok skal John Travolta opp holde seg her ofte. Men desverre var det ingen kjendiser i sikte.

På søndagen var det stranden som lokket. Været var rundt 15 grader men med vinden så fristet det ikke så mye å hoppe ut i. Alle husene ute ved kysten er bygget på stylter for at ikke de skal bli oversvømt, siden de alle er bygget på sand banker.
Før vi vendte snuten hjemover gikk to av oss på skytebannen. Immanuell hadde aldri skutt før men enn kan ikke bo et halvt år i sør statene uten å prøve å skyte. Alt det tok for å låne et våpen var et ID og litt penger så vips var vi klar for skyting. Vi tok det litt rolig med en pistol, men automat våpen av alle kaliber var det og fullt mulig å prøve ut. Så etter å ha fått ut litt agresjon var det på tide å hoppe i bilen tilbake til Blacksburg.
Vi hadde litt ekstra tid og bestemte oss for å kjøre gjennom Raliegh en by som vist nok skal være like stor som Oslo, men etter en kjøretur fant vi ut at det ikke var en eneste butikk i sentrum (i alle fall ikke som vi kunne se). Forklaringen fant vi på kjøpesenteret som var smekk fullt med folk. Så jeg har kommet til den konklusjon at om du ikke har hørt om byen før så er det som regel en grunn til det.
Dette bilde må kunne sies å kunne være fra en hvilket som helst dårlig "reis språkkurs/utveksling å få venner fra resten av verden brosjyre". Men Det viser seg at det er faktiskt dette utenlanske studenter gjør når de henger sammen... Neste post på progammet er Thanksgivingbreak, en hel uke med fart og morro så dere får vente i spenning...

I'm alive!

Forrige lørdag reiste vi fire (2x Australia, England og Norge) stykker ned til North Carolina for å hoppe i fallskjerm. Vi reiste på lørdags morran og kjørte ca en og en halv time sørover. Når vi kom fram så var "Flyplassen" på størelse med en garasje og rullebane av gress. Det første vi måtte gjøre var å fylle ut fire sider som egentlig bare gjenntok at hvis noe går galt så har du ikke lov til å saksøke oss, det er utrolig hvor mange forskjellige måter du kan skrive det samme på. Nervene var forsatt i kontroll.
Vi fikk en rask innføring i hva som skulle skje. I og med at det var tandemhopp så trengte vi ikke å gjøre så mye, instruktøren har forhåpentligvis kontroll. Så var det på med jumpsuiten, jeg fikk en vakker grønn en.

Flyet hadde bare plass til seks stykker så det ble bare Taya og meg som ble med opp første turen. Nervøsiteten var forsatt ikke kommet. På 4000 fot skulle en annen hopper ut. Døren til flyet åpner og han forsvinner ut. Når vi begynner å nærme oss 10000 fot så gjør vi oss klare. Seler sammen og øver på utgangen. Taya er førstemann ut. Jeg står rett bak. Når jeg ser at vi begynner å nærme oss døra så begynner jeg å kjenne det. Det føles ikke naturlig å stege ut av et fly midt i lufta! 1-2-3 og vi hopper/snubler ut. Overraskende nok så er det å falle i 200 km i timen en konge følelse! Etter 32 sekunder i fritt fall åpner skjermen seg. Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå så fort!! Jeg føler nesten at jeg må hoppe i alle fall en gang til for å virkelig oppleve det.
Turen ned i fallskjermen tok ca fem min. Nok av tid til å nytte utsikten. Det var skyfri himmel så det var mulig å til horisonten mot sørøst og nordover så var det fjellene i Appalachene.
I forhold til strikkhopping så ville jeg si at det gir mer kick og addrenalin, fordi når du hopper i fallskjerm så enn så høyt oppe at du ikke får noe ground rush. Men følelsen av å kjenne vinden og å suse mot baken kan ikke beskrives. For det som vil prøve så har jeg bare en ting å si, GJØR DET!!!!


Ellers så skal det nevnes at det begynner å bli kaldt her og nå. Tempraturen ligger på dunrt 10 grader midt på dagen (selv om vi forsatt får dager med ca 20), med frost om morgenen. Det er ikke rart at amerikanerene klager på at det er kaldt, de går forsatt rundt i shorts!